DAGBLADET – DEN BESTE LUCIAMATEN
Det er ingenting galt med lussekatter. I hvert fall ikke noe som ikke veies opp med at det er noe vi kun spiser én gang i året.
Det er ingenting galt med lussekatter. I hvert fall ikke noe som ikke veies opp med at det er noe vi kun spiser én gang i året.
Egentlig elsker jeg jula, men jeg elsker ikke forventningspresset, kjøpepresset og prestasjonspresset. Så i år skal jeg ta konsekvensene av det: Jeg skal lage nesten alle presangene mine selv.
Den sprøeste, mest vanvittig luftige svoren får du ved å tilberede svoren separat. Det er ikke gjort i en fei, hele prosessen tar flere dager. Men nesten alt er venting. Du kan få til en enklere, ikke like luftig variant ved å simpelthen koke svoren i en times tid, og deretter fritere den.
Klassisk julemat: Oppskrift på persetorsk, svinekam, juleomelett og eggedosis
Midt inni de salte, feite, krydrede, urtesmakende kjøttkakene, var det en liten, søt overraskelse
Italiensk mat i Amerika er et helt eget kjøkken. Det er den maten vi kjenner fra Sopranos og Gudfaren. Jeg hadde ikke lyst på ekte italiensk mat, slik man bare kan få i Italia, eller på maten på den beste italienske restauranten i New York. Jeg hadde lyst på deilig, grisete italiensk mat, digre porsjoner med spagetti og kjøttboller, sånn italiensk mat man aldri får i Italia.
Juletradisjoner har noe evig og uforanderlig over seg. Men kanskje er det lov å være litt kjettersk? Ikke tilberedt etter alle kunstens regler, men full av digre rause smaker.
Det er ikke slik at man blir snobbete av å jobbe med mat. Det er ofte motsatt, det kan de fleste kokker, servitører, mat-bloggere og kokebokforfattere fortelle deg. Grunnen til at…
Var rakfisken kjernen i den første nordiske kulturen?
Jeg har vært på besøk der lokalmat er religion, og det er julaften hver dag.
En rykende varm, gusjegul ertesuppe er spiselig trygghet, et minne om at noen ting er uforanderlige og at svineknoker er nyttige.
Gnocchi er, hvis du ikke visste det, italienernes måte å få en potet til å late som om den egentlig er pasta.
Masse svære smaker, inspirert av en klassiker fra den koreansk-amerikanske kokken David Chang, mannen bak Momofoku-restaurantene. Det er ikke noe hokus-pokus med denne svinebogen, annet enn tid, sukker og soyasaus.
En oppskrift som ikke krever noen forberedelser, eller valget mellom tungvinn kraft og kjedelig buljong – alle smakene oppstår i panna.
– Vil du ha lunsjbesøk av Antonio Carluccio, spurte min bekjente Sopp-Pål. – Spennende. Hva er opplegget? – Han skal ha med deilig sopp, og ikke minst høstens ferske trøfler…
Nei, insekter kommer ikke til å bli en hit på middagsbordet.