Spaghetteria

Spaghetteria handler om én ting, pasta! Restauranten er min andre italienske restaurant sammen med Dag Tjersland, denne gangen også i partnerskap med familien Blandino. Katya Blandino er kjøkkensjef, hennes søster Marika er hovmester og mora Natalina jobber når hun orker, og lager lolli og annen håndlaget pasta. Ellers er all pastaen vår – også deFortsett å lese «Spaghetteria»

SPAGETTI MED KJØTTBOLLER

Italiensk mat i Amerika er et helt eget kjøkken. Det er den maten vi kjenner fra Sopranos og Gudfaren. Jeg hadde ikke lyst på ekte italiensk mat, slik man bare kan få i Italia, eller på maten på den beste italienske restauranten i New York. Jeg hadde lyst på deilig, grisete italiensk mat, digre porsjoner med spagetti og kjøttboller, sånn italiensk mat man aldri får i Italia.

DAGBLADET – JEG FIKK BESØK PÅ KJØKKENET AV GUDFAREN AV ITALIENSK MAT

– Vil du ha lunsjbesøk av Antonio Carluccio, spurte min bekjente Sopp-Pål. – Spennende. Hva er opplegget? – Han skal ha med deilig sopp, og ikke minst høstens ferske trøfler fra Italia, forteller Sopp-Pål entusiastisk. Sopp-Pål er mer enn gjennomsnittlig interessert i sopp. – Det kan jeg leve med. Er det mer? Er det noenFortsett å lese «DAGBLADET – JEG FIKK BESØK PÅ KJØKKENET AV GUDFAREN AV ITALIENSK MAT»

SKJELLSETTENDE BLÅSKJELLPASTA

Svabergene langs norskekysten og maten som finnes under havflaten, er heldigvis en del av allemannsretten. Jeg anser blåskjellene som vokser i bukta like ved båthuset mitt som mine, og det hender jeg tenker mitt når fremmede legger til land og forsyner seg. Men prinsippet er godt, ikke minst for meg. Det er nemlig naboen min som eier mitt favorittsted. Det er ikke ditt eller mitt, det er vårt.