Norge har alltid vært flerkulturelt. Eller det vil si, etter at de «etnisk norske» kom til landet. Fortsatt er det veldig mange som ikke vet noe særlig om vår største urfolksgruppe. 6. februar er det Samefolkets dag, en felles feiring av samer i Norge, Sverige, Finnland og Russland. Det minste vi kan gjøre er å intergrere oss selv med reinkjøtt fra tid til annen.
Italienerne har skjønt det: De lager biffsnadder som er frisk og lettlaget. Tagliata er kjøttfiller og salat, ofte servert uten saus eller stivelse.
Sett opp en oversikt over hva som er det fineste kjøttet, og de fleste vil svare at indrefileten troner på toppen, at ytrefileten kommer etter, og så videre nedover kjøttets alminnelige hierarki, som sånn grovt sett korresponderer med prisen og med mørheten.
Det er sjelden jeg våger meg inn på speking. Det er en øvelse som gjerne krever med nøyaktighet og tålmodighet enn jeg har. Men speket svinekjake – eller guanciale – er et unntak, av flere grunner.
Hvordan lage verdens beste tomatsaus? Veldig enkelt, litt ambisiøst eller et sted midt i mellom.
Får du tak i kjake, bruk det. Du kan også bruke buklist eller annet udefinert grytekjøtt av svin. Du kan til og med lage en kjempeenkel variant med nesten de samme smakene, basert på hvite bønner på boks.
Jeg har aldri laget bedre lamme- frikasse enn når jeg har brukt lammekjake, for det er noe med kjøttet som blir silkemykt samtidig som det har masse kjøttsmak.
Høna er upopulær, blir det ofte sagt. Men er det egentlig sant?
Problemet med kalkunen er – i likhet med politikere – det store spriket mellom hva den lover og hva den holder. Derfor er det på høy tid å kreve at kalkunen legger seg flat.
Det evige spørsmålet – hvordan får du svoren sprø? Tapetkniv, folie og tålmodighet er viktige stikkord.
Den sprøeste, mest vanvittig luftige svoren får du ved å tilberede svoren separat. Det er ikke gjort i en fei, hele prosessen tar flere dager. Men nesten alt er venting. Du kan få til en enklere, ikke like luftig variant ved å simpelthen koke svoren i en times tid, og deretter fritere den.
De første julepresangene som ble gitt var spiselige gaver. I Norge har vi kilder tilbake til 1000-tallet, som forteller om undersottene i Eirik Jarls hoff som fikk feit og fin mat.
Italiensk mat i Amerika er et helt eget kjøkken. Det er den maten vi kjenner fra Sopranos og Gudfaren. Jeg hadde ikke lyst på ekte italiensk mat, slik man bare kan få i Italia, eller på maten på den beste italienske restauranten i New York. Jeg hadde lyst på deilig, grisete italiensk mat, digre porsjoner med spagetti og kjøttboller, sånn italiensk mat man aldri får i Italia.
Juletradisjoner har noe evig og uforanderlig over seg. Men kanskje er det lov å være litt kjettersk? Ikke tilberedt etter alle kunstens regler, men full av digre rause smaker.
En rykende varm, gusjegul ertesuppe er spiselig trygghet, et minne om at noen ting er uforanderlige og at svineknoker er nyttige.
Masse svære smaker, inspirert av en klassiker fra den koreansk-amerikanske kokken David Chang, mannen bak Momofoku-restaurantene. Det er ikke noe hokus-pokus med denne svinebogen, annet enn tid, sukker og soyasaus.
Bortsett fra vilt er lammekjøtt er det kjøttet som er villest, og mest terroirbetinget – kjøttet smaker av det stedet der lammet har levd. Jeg har vært på lammejakt etter villsau på Lindholmen.Les artikkelen i Dagbladet Magasinet her
Kokker skriver bøker om pølser. Kjennere drøfter om pho eller ramen er på vei inn, eller om det allerede er ut. For ikke å snakke om hamburgergalskapen som herjer store deler av den vestlige verden.
Dette er en langtidskokt kalveskank med gramolata av frisk persille, sitron og hvitløk. En italiensk klassiker.
Jeg har ikke tilberedt to av høstens beste ingredienser.
