KULINARISK FRIHAVN I TOKYO
Sausen er 60 år, kona i huset flørter hemningsløst og far griller innendørs. Bli med på yakitorirestaurant i Tokyo.
Sausen er 60 år, kona i huset flørter hemningsløst og far griller innendørs. Bli med på yakitorirestaurant i Tokyo.
Dagbladet.no har skrevet om kjøttdebatten, Den store kjøttkokeboka og hvorfor jeg mener «ja» eller «nei» til kjøtt ikke er løsningen.
Frittgående heldiggriser under kniven – Forlagsliv var med på partering av to griser fra Strandheim.
MORGENBLADET: Hvordan skal vi egentlig spise kjøtt i indrefiletens tidsalder? Jeg har forsøkt å finne svar.
Men aldri i menneskenes historie har vi spist så mye kjøtt. Og aldri har vi nyttiggjort oss så lite av dyret. Det kan vi ikke fortsette med. Det gir dårlig bærekraft. Det gir kjedeligere mat.
– If someone had told me five years ago that I would have a farm in South Africa, I probably would have laughed it off with a line from an old Willie Dixon blues song, “I look like a farmer, but I’m a lover.”
Å dele et hode er en veldig sosial måte å spise på, man kommer nærmere hverandre – og dyret. Her er min oppskrift på lammehode med rosmarin og rødvin.
Ingen vet hva de 600 000 menneskene i Portland, Oregon lever av. Men vi vet hva de lever for: mat og drikke. Sylting, hjemmebrygging, dyrking og fermentering. Velkommen til matfestival i Portland, årets viktigste religiøse høytid.
Jeg ville lage den definitive boka om å tilberede kjøtt på en velsmakende og bærekraftig måte!
Hvem vil ikke spise noe godt hver dag? I boka har jeg samlet mer enn 365 oppskrifter, ideer og tips for god, lettvint og bærekraftig hverdagsmat.
Jeg har skrevet i D2 om hvorfor sous vide hverken er matlaging eller vitenskap.
Sør-Amerikas beste kokker kjemper en gastronomisk geriljakrig med maur fra Amazonas som våpen.
Smak av krydder er en oppfordring til å reise og oppleve verden, men mest av alt til å bringe verden inn i kjøkkenet ditt.
Svabergene langs norskekysten og maten som finnes under havflaten, er heldigvis en del av allemannsretten. Jeg anser blåskjellene som vokser i bukta like ved båthuset mitt som mine, og det hender jeg tenker mitt når fremmede legger til land og forsyner seg. Men prinsippet er godt, ikke minst for meg. Det er nemlig naboen min som eier mitt favorittsted. Det er ikke ditt eller mitt, det er vårt.
– Hjernefrys!
En mugge med frossen juice har maskert seg som en slags slushaktig sorbet. Det er så varmt at skyggen plutselig har blitt det foretrukne stedet. Hønene har lagt seg under ripsbusken, og det er bare så vidt de orker å ta små turer rundt busken når de har spist opp alt man kan rekke nedenfra.
Å grille en hel kylling kan oppfattes som litt utfordrende fordi bare én ting er sikkert: Det blir ikke perfekt. Men det er ikke perfeksjon som er målet når man griller – det er mye god smak. Jeg stapper litt urter og smør innunder skinnet på kyllingen, og stapper buken full av sitron og mer urter, og legger urter oppå skinnet. De blir brent opp, men gir fra seg god smak allikevel.
Historien om Geitmyra matkultursenter for barn begynte i 2009 da jeg tilfeldigvis gikk forbi gården. Beliggenheten midt mellom øst og vest i byen og nærheten til Geitmyra skolehager fikk meg til å tenke at dette ville vært et ideelt sted å lære barn om hva mat egentlig er og hvordan man dyrker og tilbereder den.
Da St. Lars ble kastet på bålet for å ha gitt penger til de fattige utbrøt han «Nå er jeg akkurat passe stekt, snu meg og ta en bit.». For det er han blitt både skytshelgen og fått restaurant på Bislett.
Den kalde, friske, søte og sprø smaken av sommer. Alle de bittesmå rekene du kan fange i fjæra er spiselige. De største av dem er til og med store nok til at man kan skrelle dem og spise halene. Aller best er de når de er rå.