DET ÅRLIGE OPPBRUDDET fra byen til fordel for det vesle småbruket mitt på Viestad i Spind – i Farsund kommune, aller lengst sør i Norge – er en mental reise like mye som en fysisk. I løpet av seks timer på den 42 mil lange veien fra Oslo til Spind begynner jeg å innstille meg på en radikalt annerledes tilværelse. Jeg skal ta over den landlige idyllen jeg nettopp har fortrengt de fastboende dyrene fra – jeg har sommeren, rådyrene resten av året. Den siste halve milen på svingete landeveier merker jeg at det sitrer i kroppen, av en gjenkjennelse som sitter et sted dypt inne, forbi landeveisslitenhet, et sted inne i kroppens og sjelens grunnfjell.
GÅRDEN MIN ER, sett fra et landbruksperspektiv, svært lite imponerende. Det er ikke mye jord, og den jorda som finnes er fordelt på en rekke små lapper, omringet av hurtigvoksende løvskog som sprer seg vilt og uhemmet etter at den intensive utmarksdriften ble avskaffet. En runde med motorsaga hjelper litt, men det tar ikke lang tid før det gror til igjen. Men ikke alt er galt. Aspargesen bak huset er temmelig spinkel, men nydelig i sin skjørhet. Rabarbraen stiger sur og rasende opp mot himmelen, i full protest mot sommer og godvær. I drivhuset har både fersken- og aprikostreet jeg optimistisk plantet i fjor overlevd vinteren, og ikke bare det; de har til og med fått noen små kart, noe som kanskje, hvis sommeren blir god, blir ti-femten uendelig søte frukter. Hvis det skjer, er det ingen tvil om at Jordet er det beste stedet på jord. Der har du stedet i et nøtteskall: Har ikke så mye for seg jordbruksmessig, men de som kommer hit blir knyttet til stedet på en måte som kan være vanskelig for utenforstående å forstå.
Sammen tilbringer familien så mye som mulig av sommeren på gården, ofte med store mengder gjester. Gården har også vært utgangspunkt for serien Livet på Landet som har gått i Dagbladet Magasinet hver sommer fra 2000 til 2019, og gården er utgangspunktet for boka Ekte mat. De siste årene har det også vært en glede å bruke gården som base når jeg har hjulpet mine venner på restaurant Under med saker og ting.
andreasviestad.no 