DAGBLADET.NO – DU KAN VÆRE SUNN OG ETISK BEVISST OG FORTSATT SPISE KJØTT

Dagbladet.no har skrevet om kjøttdebatten, Den store kjøttkokeboka og hvorfor jeg mener «ja» eller «nei» til kjøtt ikke er løsningen.

«For Andreas Viestad handler det om å spise bedre kjøtt, og bruke hele dyret.

Det var ikke stas å legge pølser og bacon i handlekurven i går. Da kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en rapport hvor bearbeidede kjøttprodukter ble satt på lista over kreftframkallende stoffer, sammen med tobakk, alkohol og asbest. Ifølge International Agency for Research on Cancer (IARC) øker risikoen for tykktarmskreft med mengden kjøttprodukter og rødt kjøtt du spiser.

– En viktig påminnelse, mener Andreas Viestad, Dagbladets mangeårige matskribent, aktuell med «Den store kjøttkokeboka».

– Vi har endt opp med et veldig skeivt kjøttforbruk og møter oss selv i døra.»

Les hele saken her:
http://www.dagbladet.no/2015/10/27/tema/andreas_viestad/mat/matsiden/kjott/41640087/

Foto: Mette Randem

FORLAGSLIV – SNAKK OM BÆREKRAFTIG KJØTTFORBRUK

Forlagsliv ble med på partering av griser fra Strandheim:

«Snakk om bærekraftig kjøttforbruk! Frittgående heldiggriser under kniven hos Andreas Viestad

Jeg var tilbake i min barndoms grønne dal der jeg sto i vakkert høstvær og fulgte med på parteringen av to heldiggriser fra Strandheim på Nærsnes. Skrottene var bragt til 1700-tallsgården Geitmyra, midt i byen; Nå et populært matkultursenter for barn, etablert og drevet av Andreas Viestad og hans gode hjelpere. Og det var Andreas som med stø hånd førte den den lynskarpe kniven ved slakterbenken på det sjarmerende gårdstunet, assistert av blant andre griserøkterne fra Nærsnestangen, som fortalte om utegissenes griseheldige, frittgående strandliv ved Oslofjorden, der de lykkelige hadde fått snuse, grave, rote og rusle helt frem til de dagen før intetanende ble hjulpet over til de evige jaktmarker.»

Les hele saken her: http://www.forlagsliv.no/inspirasjonoginnsikt/2015/10/29/baerekraftig-kjottproduksjon/.
Foto: Mette Randem.

GRIS-Vegard-Kristiansen-Åsnesgris3-1-e1446112895904-1024x683

PUPPESUPPE

DET ER IKKE LETT Å SKJØNNE SEG PÅ KJØTT I I INDERFILETENS TIDSALDER

Jeg forsøkte å finne svar.
Les hele saken i Morgenbladet. 

«To kilo buklist», hadde det stått på bestillingen. Men det var definitivt ikke det som lå i esken foran meg. Buklist er stykket nedenfor ribben, og ifølge meg og mange andre som liker svinekjøtt, en av de beste og mest interessante stykningsdelene på grisen. Alt du vil gjøre med ribbe, kan du gjøre med buklist, bare enda bedre. Og hvis du slår de to sammen, skjærer bort ribbeina, så du får et fint, rektangulært stykke, kan du rulle det sammen og lage sprøstekt italiensk porchetta, eller speke, så du får pancetta. Eller bare bake som en juleribbe, eller kombinere med honning og syrlige plommer, så det blir klissete og smaksrikt. Nam!

Men dette var ikke buklist, i hvert fall ikke slik jeg var vant til det. I esken foran meg lå det to kilo med pupp. Noen hadde skåret av sjuraderne med brystvorter på flere dusin smågris og sendt dem til meg. Og så hadde de skrevet «buk list» på esken.

Så laget jeg puppesuppe. En kinesiskinspirert variant med soya, ingefær og five spice. Litt mindre chili til ungene, litt ekstra mye til meg.

Nok til 4 peroner.
Du trenger:

  • 500 g buklist, i skiver
  • 1 ss ingefær, finhakket
  • 3 ss soyasaus
  • ½ chili, finhakket
  • 1 ss five spice
  • 3 ss riseddik
  • salt
  • pepper
  • kokende vann
  • 4 pak choi – eller 1 brokkoli, delt i buketter
  • 8 vårløk, delt på langs
  • mer chili og koriander
  • eventuelt limesaft

Slik gjør du:

Du kan også bruke lettsaltet sideflesk eller tynnribbe i denne oppskriften.

Forvarm ovnen til 180 grader. Lag en marinade av ingefær, soyasaus, chili, five spice og riseddik. Smør inn buklisten med marinaden, og ha den i en dyp ildfast form. Ha på folie og sett den midt i stekeovnen i omtrent 1 time.

Ta av folien og bak i enda et kvarter, omtrent, til kjøttet er fint brunet. Hell over 1 ½ liter kokende vann, ha i pak choi eller brokkoli og vårløk. La bake i cirka et kvarter. Server med chili, koriander og gjerne limesaft.

Saken er publisert i Morgenbladet. Les hele saken her.
Foto: Mette Randem.

HODE-TIL-HALE-BEVEGELSEN

HVIS DU SKAL TA LIVET AV ET DYR, ER DET ENESTE HØFLIGE Å BENYTTE SEG AV ALT SAMMEN

Sagen synger gjennom bein og marg. Bokstavelig talt, og i den rekkefølgen. En høy, hvinende tone som blir mer og mer intens, inntil den blir mykere, når den feite margen gir smøring til bladet, så bein igjen, inntil det plutselig blir stille. Jeg er omgitt av kjøtt. Foran meg henger det en halv ku og en hel gris. I rommene rundt meg på det kjempestore slakteriet på Rudshøgda er det mer av det samme; Norges tilsynelatende umettelige sult etter kjøtt.

Men aldri i menneskenes historie har vi spist så mye kjøtt. Og aldri har vi nyttiggjort oss så lite av dyret. Det kan vi ikke fortsette med. Det gir dårlig bærekraft. Det gir kjedeligere mat. Og det er i ferd med å uthule, tømme en del av den menneskelige kulturen for mening og innhold. Så lenge vi har vært mennesker, har vi spist kjøtt. Så lenge vi har spist kjøtt, har vi spist hele dyret.
Vi behøver ikke spise kjøtt for å leve. Og vi har ingen rett til å ta liv. Dette er – i korte trekk – grunnlaget for veganerbevegelsens kritikk mot kjøttspising. Men kjøttspising eksisterer ikke i et moralsk vakuum. Det er i ferd med å vokse fram en motbevegelse til den hodeløse kjøttspisingen på den ene siden, og til den blinde moralismen på den andre. Og det er det jeg kaller hode-til-hale-bevegelsen

Kronikken er publisert på Dagbaldet.no. Les hele saken her: http://www.dagbladet.no/2015/10/23/kultur/meninger/kjott/andreas_viestad/debatt/41610267/

FOOD &WINE

Det amerikanske mat, drikke og reisemagasinet Food & Wine lagde i 2009 en sak om min tomatdyrking i Sør-Afrika.

– If someone had told me five years ago that I would have a farm in South Africa, I probably would have laughed it off with a line from an old Willie Dixon blues song, “I look like a farmer, but I’m a lover.”

Du kan lese hele saken her: Food & Wine.

BRUK HODET!

Lammehode med rosmarin og rødvin

Å dele et hode er en veldig sosial måte å spise på, man kommer nærmere hverandre – og dyret. Mest på godt.

Denne oppskriften er basert på April Bloomfield fra Spotted Pig i New York. Restauranten eies blant annet av Jay-Z, og jeg synes det gir en ekstra verdi å forestille seg rappens konge dele et lammehode sammen med kona Beyonce.

Server som pille- og delemat, eller som hovedrett med sennep og potetstappe.

 Forrett til 4, hovedrett til 2

Du trenger:

  • lammehode salt
  • ½ dl olivenolje 4 fedd hvitløk 2 ss rosmarin
  • 3– 4 dl rødvin

Slik gjør du:

Forvarm ovnen til 180 grader.

Det første du bør gjøre, som er litt ekkelt, men som du blir glad for når du skal spise, er å vaske eller skylle kjeften godt. (Munnen på lamme- hodet, altså.)

Krydre hodet med rikelig med salt på alle sider. Det er fint om du kan la hodet stå en stund, men dette er ikke avgjørende.

Børst av ekstra salt, gni inn med olje. Legg hodet i ei ildfast form, gjerne med litt bakepapir under. Bak i ovnen en times tid.

Imens, finhakk hvitløk og rosmarin, bland sammen med litt olje.

Ta ut hodet, gni det inn med litt mer enn halvparten av rosmarinblan- dingen. Bak i ovnen i en halv times tid.

Hell over vin. Bak i ovnen en times tid. Hell vinen over hodet tre–fire ganger underveis. Målet er at hodet skal være godt brunet, og med masse litt klissete kraft- og vinblanding. Er det tilløp til at hodet blir brent, skru ned temperaturen litt.

Plukk løs kjøttet. Alt er spiselig. Når hodet er ferdigplukket, er hjernen igjen. Jeg åpner hodeskallen ved å kakke på den med baksiden av en kraftig kniv eller kjøttøks.

Oppskriften er hentet fra Den store kjøttkokeboka.

9788202487256

MATMONSENES MEKKA

Ingen vet hva de 600 000 menneskene i Portland, Oregon lever av. Men vi vet hva de lever for: mat og drikke. Sylting, hjemmebrygging, dyrking og fermentering. Velkommen til matfestival i Portland, årets viktigste religiøse høytid.
Og nå er jeg her. Under årets største høytid, matfestivalen Feast Portland. Det er som å komme rett inn i en idémyldring til de nye Portlandia-episodene. Første dag passerer jeg en bebartet portlander i tyveårene, arm i arm med sin kjæreste, en kraftig tatovert jente i foldeskjørt, begge to inntyllet i et homoflagg, i falaffelkø utenfor en food truck. En fyr sitter og drikker kaffe, med T-skjorten «Eat tripe, for joy and stamina». (Jeg finner den på markedet noen dager senere, og kjøper den. Så begynner jeg å forestille meg hvordan det føles å gå med den T-skjorten, og møte noen andre som har akkurat den samme. Da får den kaldtraktede kaffen fra Stumptown og den superbe følelsen av kontrær individualitet en litt emmen bismak.)
Her kan du lese hele saken. (Krever innlogging på Morgenbladet.no) Foto over: Broke Bass.

 

portlandia ll
Foto: Andreas Viestad
Foto: Andreas Viestad
Foto: Andreas Viestad

DEN STORE KJØTTKOKEBOKA

Du behøver ikke være tilhenger av å spise mye kjøtt for å ha bruk for denne boka. Snarere tvert imot. Et av de store paradoksene ved dagens kjøttforbruk, er at samtidig som vi blir oppfordret til å moderere kjøttforbruket, blir vi dårligere til å tilberede kjøtt. Dermed ender vi opp med å spise mer av bare noen få deler av kjøttet – biffkjøttet – noe som i sin tur skaper behov for mer kjøttproduksjon, som igjen skaper store overskudd av enkelte stykningsdeler. Det er dårlig bærekraft. Det er dårlig etikk.

Jeg ville lage den definitive boka om å tilberede kjøtt på en velsmakende og bærekraftig måte!

I Den store kjøttkokeboka har jeg samlet over 200 oppskrifter og tips, samt kunnskap om dyrene. Her er nøkkelen til hvordan du får den saftigste lammesteken og den møreste biffen. Og minst like viktig – hvordan du tilbereder de andre, mer krevende stykningsdelene på en enkel måte. Med denne boka vil jeg slå et slag for viktigheten av å bruke hele dyret i matlagingen, samtidig som vi tar vare på klassikerne og de norske tradisjonsrettene.

Den store kjøttkokeboka en oppskriftssamling, en lærebok, et oppslagsverk og en bok som vil inspirere til å bruke alle deler av dyret, hode-til-hale, slik de gjorde i gamle dager. Jeg håper denne kokeboka blir stående på kjøkkenhylla i mange år!

Les flere saker om Den store kjøttkokeboka her.

Mette Randem har tatt alle bildene. Boka kom ut høsten 2015.

NOE GODT HVER DAG

Hvem vil ikke spise noe godt hver dag? I boka har jeg samlet mer enn 365 oppskrifter, ideer og tips for god, lettvint og bærekraftig hverdagsmat.

Boka inneholder nok oppskrifter til å gi deg noe godt hver dag, enten du trenger inspirasjon til gode frokoster, tips til hverdagens redning i form av pasta og rester, ønsker å jazze opp maten med gode dipper og salater, finner trøst i en fyldig suppe eller er lysten på en kjapp dessert på en helt vanlig onsdag. Her får du store smaker med lite strev og oppskrifter til en hverdag med futt i.

Boka ble utgitt i 2013.  Du kan kjøpe den her, og flere oppskrifter fra boka finner du her.

Alle bildene i boka er tatt av Mette Randem.

Tilbake til kjøkkenbenken, gutter!

«Nå hadde det vært deilig med litt lunken entrecôte.»

Tygg på setningen. La fettet i midten – det som ikke har smeltet, fordi det aldri har vært borti høy varme – sette seg fast i tennene. Er det noensinne noen i menneskehetens historie som har kommet med et slikt ønske, uten at det eventuelt har vært dynket i en syrlig emulsjon av sarkasme og ironi?

Her kan du lese hele saken i D2.   Illustrasjon: Uglylogo/Byhands

GASTRONOMISK GERILJAKRIG

Sør-Amerikas beste kokker kjemper en gastronomisk geriljakrig med maur fra Amazonas som våpen.

Når man reiser med kofferten full av maur og konsentrert svart tucupi, er det mange ting å bekymre seg over. Vil klærne de ligger sammen med for alltid beholde den karakteristiske lukten? Vil pakkene med titusener sauvamaur og glassene med tyktflytende brunsvart saus vekke mistanke hos de tungt bevæpnede soldatene som er utkommandert til å overvåke den vesle flystripen ved São Gabriel de Cachoeira, i de narkoinfiserte grenseområdene i brasiliansk Amazonas?

Hvis det blir kontroll, er det jo slett ikke sikkert det holder å forklare at maurene er plukket av indianerkvinnen Dona Brazi, at det ikke lenger er blåsyre i tucu­pien, og at det er ment for menyen på en av verdens beste restauranter.

Les hele historien om mitt møte med verdens beste maur i Amazonas og Brasils fremste kokk, Alex Atala.

Foto: Mette Randem.

FOTO: Mette Randem
FOTO: Mette Randem

 

 

SMAK AV KRYDDER

Smak av krydder er fortellinger og oppskrifter min reise til elleve land langs Det indiske hav. På reisen besøkte jeg pepperbørsen i Kerala. Jeg lærte om de utrolige variasjonene i curryblandinger og chillityper. Og at ingefær trolig er verdens eldste krydder. Jeg ville finne ut krydderhandelens betydning i historien og for moderne matlaging med. Smak av krydder er en oppfordring til å reise og oppleve verden, men mest av alt til å bringe verden inn i kjøkkenet ditt.

I boken finner du 17 reiseskildringer, 90 oppskrifter og en oversikt over de viktigste krydderne. Boken ble kåret til “Best in the World” under kategorien Best Foreign Cookery Book i den anerkjente Gourmand World Cookbook Awards.

Boken kom i 2007. Alle bildene er tatt av Mette Randem.

SKJELLSETTENDE BLÅSKJELLPASTA

Svabergene langs norskekysten og maten som finnes under havflaten, er heldigvis en del av allemannsretten. Jeg anser blåskjellene som vokser i bukta like ved båthuset mitt som mine, og det hender jeg tenker mitt når fremmede legger til land og forsyner seg. Men prinsippet er godt, ikke minst for meg. Det er nemlig naboen min som eier mitt favorittsted. Det er ikke ditt eller mitt, det er vårt.

Linguine alle cozze er en klassisk søritaliensk rett som skal være røff og temperamentsfull. Det er en av sommerens favoritter, men når jeg lager den med vinterskjell, tenker jeg at det egentlig er en vinterrett.

På Sardinia og Sicilia vil man servere denne med bottarga, en speket fiskerogn som er populær langs hele Middelhavet. Det er ikke nødvendig, men gir en ekstra ramsalt dimensjon – finner du det, bruk det. Eller du kan ha i litt konsentrert rekekraft eller innmaten av et par kråkeboller.

Til fire personer trenger du: blåskjellpasta av Mette Randem

1 kilo blåskjell
1 dl hvitvin
1/2 løk, Finhakket
3–5 ss Finhakket bladpersille
400 gram linguine eller spagetti
300 gram cherrytomater, hakket
2 fedd hvitløk, knust
litt tørket chili, knust
1 dl god olivenolje

Slik gjør du:

Rens blåskjellene for skjegg og rur. La dem ligge i et dørslag – det er bare bra om de mister noe av væsken.

Damp blåskjellene sammen med løken og noen av stilkene fra persillen, enten i sin egen kraft eller i litt hvitvin. Damp skjellene til nesten alle har åpnet seg. Hell dem over i en stor bolle – ta vare på væsken som har samlet seg i gryta – den kan du trenge seinere.

Når skjellene har blitt litt avkjølt, rens dem. Du trenger ikke rense absolutt alle, for det kan være fint å ha noen hele skjell sammen med pastaen, men det blir kaos og vanskelig å spise hvis du har for mange.

Kok pasta i lettsaltet vann.

Imens, bland blåskjell med tomat, hvitløk, chili og olje.

Når pastaen er ferdig, hell av vannet og bland pastaen med skjellene. Smak til med væsken fra blåskjellene til den er passe salt. Dryss over persille, bland og server.

Hentet fra boken Ekte mat. Foto av Mette Randem

MYE FRYS OG MYE VARME

– Hjernefrys!
En mugge med frossen juice har maskert seg som en slags slushaktig sorbet. Det er så varmt at skyggen plutselig har blitt det foretrukne stedet. Hønene har lagt seg under ripsbusken, og det er bare så vidt de orker å ta små turer rundt busken når de har spist opp alt man kan rekke nedenfra.Mens de norske somrene ofte er forbløffende lik vinter et annet sted, er det middelhavspreg over tilværelsen nå. Utenfor huset har plenen nesten blitt svidd bort, på Husefjell har bjørka fått gule, røde og brune blader. Jorda er knusktørr og sprø under føttene.
Livet på landet er søtt og overskuddet av varme gjør at behovet for kulde melder seg med uvant kraft. Å drikke kaffe er deilig før den første sola treffer. Så blir det for varmt. Gi meg noe kaldt!

Denne slushen kan lages på to måter: Enten ved å fryse en kartong med appelsinjuice og kjøre den i en blender, eller ved å kjøre appelsinjuice og isbiter sammen i en blender til du har en mer eller mindre jevn slush. En deilig sommerdrikk for barn, som kan voksenifiseres ved å tilsette litt rom og ferskpresset limesaft.

Ingredienser

familieslush av Mette Randem
FOTO: Mette Randem

Gir om lag 1 liter

6 dl appelsinjuice
15—20 isbiter
eventuelt 1/2 til 1 dl konsentrert appelsinsaft
eventuelt 1 ts revet appelsinskall av økologisk appelsin

Slik gjør du

Ha juicen i en blender sammen med halvparten av isbitene. Kjør til isbitene er knust. Spe på med to og to isbiter og la dem kjøre til de er most. Når blandingen begynner å bli tyktflytende, smak til med konsentrert appelsinsaft og appelsinskall. Jeg liker å kjøre blandingen til den er så stiv at den ikke kan helles, men må spises med skje.

Her kan du lese hele saken på Dagbaldet.no. Alle bildene er tatt av Mette Randem.

HELGRILLET KYLLING

Å grille en hel kylling kan oppfattes som litt utfordrende fordi bare én ting er sikkert: Det blir ikke perfekt. Men det er ikke perfeksjon som er målet når man griller – det er mye god smak. Jeg stapper litt urter og smør innunder skinnet på kyllingen, og stapper buken full av sitron og mer urter, og legger urter oppå skinnet. De blir brent opp, men gir fra seg god smak allikevel.

Det viktigste med grilling er å utvise litt selvdisiplin før selve den røffe grillingen begynner: Vent til kullene er helt glødende. Du bør også sørge for at grillristen er helt ren, for er den skitten, biter den seg fast i skinnet, så det revner. (Det revner nok litt uansett.)

Nok til 4
FOTO: Mette Randem
FOTO: Mette Randem

1 stor kylling

en neve salvie

1 kvast rosmarin

50 gram smør

1 sitron i båter

salt

Slik gjør du

Bland 1–2 ss smør og urter og stapp dem innunder skinnet på kyllingen. Forsøk å gjøre det litt forsiktig, så du ikke ødelegger skinnet. Stapp buken full av sitron og urter. Gni kyllingen inn med smør og salt, og ha på urter utenpå.

Legg kyllingen på grillen med brystsiden ned i 5–10 minutter, stek den deretter på hver side i 5 minutter – hold gjerne fast i kyllingen med en grillklype eller gaffel. Stek den videre på ryggen. Har du en kulegrill, er det fint steke kyllingen litt i utkanten av det glødende kullet, med lokket på. Sjekk den fra tid til annen, så den ikke brenner seg.

Stek den på ryggen totalt i en halvtimes tid, avhengig av varmen. Stikk lårene med en gaffel der de er på sitt tjukkeste. Hvis væsken som siver ut er blank, er kyllingen ferdig. La den hvile i noen minutter, gjerne i utkanten av grillen, før du serverer.

Du kan lese hale saken her. Alle bildene er tatt av Mette Randem.

 

EKTE MAT

Ekte mat handler både om maten og innstillingen vi har til den. Ekte mat handler om å ta spaden i egen hånd. Om å ta kontroll over eget liv, egne handlinger – og egen handling. Og ikke minst om gleden over å lage god mat hver eneste dag.

For meg handler ekte mat om to ting: Om nytelsen og gleden ved å spise god mat hver eneste dag og om meningen med maten. Maten skal ha en historie, et opphav. Vet vi noe om maten, blir det lettere å tilberede den. Har vi vært med på å gjøre noe ekstra for måltidet vi spiser, det være seg å dyrke noe i hagen, i balkongkassen eller sanke noe av det som finnes i naturen rundt oss, har vi skapt ekstra stor glede over måltidet.

Men dette er ingen bok som krever at du forandrer levemåte. Selv om temaene er store, er oppskriftene enkle, og boka skal brukes på vanlig vis: Du blar igjennom, finner noe som ser godt ut og lager det til formiddags, middag eller kvelds til deg selv og familie og venner.

Boka består av mer enn 250 oppskrifter. Alle bildene er tatt av Mette Randem.
Du kan bestille boka her.

GEITMYRA MATKULTURSENTER FOR BARN

Historien om Geitmyra matkultursenter for barn begynte i 2009 da jeg tilfeldigvis gikk forbi gården inne i Nordre Gravlund på Sagene i Oslo. Beliggenheten midt mellom øst og vest i byen og nærheten til Geitmyra skolehager fikk meg til å tenke at dette ville vært et ideelt sted å lære barn om hva mat egentlig er, hvordan man dyrker og tilbereder den, slik at barn kan lære å lage egen mat og ta sunne matvalg. 1. september 2011 åpnet vi Geitmyra matkultursenter for barn, og dagen etter startet undervisningen.

Siden den gang har Geitmyra matkultursenter for barn ekspandert. I 2018 åpnet Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barn. Senteret ligger midt i Norges matfat, og er et senter for hele Innlandet. Høsten 2019 åpnet Geitmyra Kristiansand på Odderøya. Med den nærheten til sjøen jobber vi spesielt med sjømat og havets mangfold. Høsten 2020 åpnet Geitmyra Credo matkultursenter for barn i Trondheim, som drives sammen med Heidi Bjerkan og miljøet rundt restaurant Credo, med spesielt fokus på gastronomi og bærekraft.

Alle fire matkultursentrene underviser daglig barn og unge om bærekraftig mat, matens opprinnelse, dyrking, smak og tilberedning. Målet er at barna skal bli glade i mat som gjør dem godt, ved å delta i matlagingen fra start til slutt.

Les mer om Geitmyra matkultursenter for barn her.

Gule-gulrøtter-335x247 grønnkål

RÅ REKER OG AGURK

 

Den kalde, friske, søte og sprø smaken av sommer.   

Alle de bittesmå rekene du kan fange i fjæra er spiselige. De største av dem er til og med store nok til at man kan skrelle dem og spise halene. Aller best er de når de er rå.

Rå reke har en mild sødme, og samtidig en intens skalldyrsmak. Du behøver ikke mer enn fem-seks reker per person for å få en fin smak av det, akkurat nok til at driftige barn kan klare å fange nok mens du lager agurkblandingen. Du kan enten bruke denne her, eller eventuelt litt av forrige oppskrift.

Til fire små appetittvekkere trenger du:

Agruk av Mette Randem
24 rå reker
1/2 slangeagurk
1/2 ts salt
1/4 ts sukker
1/4 ts dillfrø eller fennikel, knust
1 ts limesaft eller sitronsaft
Litt gressløk, eller gressløkblomster

Slik gjør du:

Pill rekene og legg dem på is. Dette er ikke viktig hvis du skal servere med en gang, men avgjørende hvis det er mer enn fem-ti minutter til du skal spise.

Skrell den ene siden av agurken. (Litt skall er bra, men ikke for mye.) Skjær den i små terninger. Ha i en liten bolle sammen med salt og sukker. Dekk bollen med en liten tallerken, og rist energisk i 10 til 20 sekunder. Bland med dillfrø og halvparten av limesaften. Vend rekehalene i resten av limesaften og server med gressløk.

Du kan lese hele saken på Dagbladet.no. Alle bildene er tatt av Mette Randem.

HVORDAN KOKE VANN

Å lage mat er noe av det morsomste jeg vet. Men det er også noe av det skumleste. Jeg ønsket å forstå hva som skjer – matlagingens mysterier, om du vil. Hva er en perfekt biff, og hvordan kan jeg lage den? Hvordan kan jeg lage en saus uten å være bekymret for at den skal skille seg? Hvordan kan jeg hakke en løk uten å begynne å grine?

Hvordan koke vann er mitt forsøk på å gjøre matlagingen mindre uforutsigbar og morsommere på samme tid. Du kan kalle det et slags skolekjøkken for voksne, hvis det er mulig å tenke seg et skolekjøkken der maten er god. For det er tross alt det viktigste.

Hvordan koke vann kom først ut i 2005. Bildene er tatt av Mette Randem.                                     Du kan bestille boka her.

 

EN BIT AV NORGE / NEW SCANDINAVIAN COOKING

Siden 2003 har jeg fått lov å reise Norge rundt med TV-programmet New Scandinavian Cooking/En bit av Norge. Det har blitt til ni sesonger vist i over 50 land.

På reisene har jeg smakt, kokt og stekt, og møtt mennesker som brenner for mat. For meg handler det ikke bare om hvordan maten lages. Det handler om å oppleve tradisjon, kultur og livsstil. I programmet har jeg fått lov å formidle kunnskap om maten vi spiser og hvorfor vi spiser som vi gjør. Ikke bare det vi spiser i dag, men også hva Nordmenn har spist i tidligere tider. For jeg tror vi har mye å lære av dem som levde av å dyrke åkeren, sanke i fjæra og høste i skogen. Mitt mål er å inspirere andre til at matlaging alltid skal være gøy, enkelt og godt. Samtidig som maten kan være en nøkkel til å forstå hvor vi kommer fra.

http://www.newscancook.com/uncategorized/andreas-viestad/