Jeg må bare si det: Jeg hater gassgriller. Ikke fordi de er dyre, eller stygge, selv om de er begge deler, men fordi de er ovner som utgir seg for å være griller.
De siste årenes økte interesse for grilling har ført til gylne tider for grillprodusenter. I dagens samfunn tvinges store menn til å kjøre kjedelige småbiler med barneseter. De må skifte bleier, interessere seg for følelser og komme hjem i fornuftig tid hvis de skal gå ut og drikke øl med gutta. Men én ting kan ikke omgivelsene nekte dem: Griller så digre som Cadillacer.
Smaken av grillet mat – den spesielle blandingen av røyk, fett, bruningen av protein – har dyp resonans i oss. Vi er trolig genetisk programmert til å gjenkjenne og like smaken og lukten. Derfor er det bare logisk at vi vender oss mot grillen i en tid hvor teknologien får stadig større plass i våre liv. Vi leter etter noe ekte og opprinnelig.
Og, mens vi ser det flakkende lyset fra leirbålet like for oss, feiger vi ut.
Vi vil ikke at det skal være for tungvint, og vi vil gjerne ha integrerte blå lys på knottene, så vi skaffer oss gassgrill.
Les hele artikkelen i D2
En gassgrill er ikke en grill, hevder Andreas Viestad
andreasviestad.no 