37 år etter revolusjonen letter Iran på sløret og inviterer til middag.
Midt ute i den ivrige Darband-elven som kaster seg ned gjennom en smal kløft, rett under et fossefall, og ikke mange meterne overfor det neste, er det dekket til bords. På spinkle metallkonstruksjoner er det pyntet med tepper og puter.
Noen kilometer lenger ned ligger en av verdens største, mest kaotiske, forurensede og glohete byer: hovedstaden i det som lenge har vært et av verdens mest autoritære og isolerte land. Men akkurat her, i fjellandsbyen Darband i utkanten av Teheran, er det fredfullt og svalt. Langs de bratte skrentene på sidene av elven, er det tett i tett med restauranter og kafeer. De beste bordene står midt i elven.
Kjærestepar drikker te og spiser tørkede dadler. Vennegjenger og familier spiser salat, nygrillet kebab og krukker med lammegryten dizi, de drikker fersk granateplejuice og svalende, syrlige yoghurtdrikker.
Hvordan har iranerne levd gjennom de seneste 37 årene etter den islamske revolusjonen? Med prestestyre, krig, internasjonal isolasjon, økonomiske nedgangstider, moralpoliti, interne konflikter og stadige innstramninger i personlig frihet? Ett av svarene er å finne akkurat her i Darband: Ved å late som ingenting. Gjøre det beste av livet og nyte det til fulle, selv om man sitter midt i en stri strøm midt mellom to fosser.
Les hele saken i D2. Foto: Mette Randem.
andreasviestad.no 