Nei, insekter kommer ikke til å bli en hit på middagsbordet.
Insektene kommer til en meny nær deg. Du har lest sakene, sett tv-reportasjene, sett lenkene på Facebook. Den ene dagen er det et arrangement hvor mesterkokker lager forsøksvis deilig mat med ellers uappetittlige insekter. Gresshoppekake. Mangosaus med larver. Knekk med maur. Den neste dagen er det skoleklasser eller naturfagstudenter som utfordrer grensene sine – og våre – med kakerlakker og flueegg.
«Larver smaker nydelig», sa Benjamin (5) til Dagbladet under Mathallen Oslos Pestaurant i høst, der insekter sto i sentrum for utvalgte barnehager og en bredt invitert presse. Benjamin har det greit, for han liker alt. Amalie fra Trolltangen barnehage, derimot, var «litt skuffet over å ha reist med buss, tog og trikk helt fra Halden for spise noe så ekkelt». TV 2s innslag var mer grøsserpreget, hvor reporteren spiste larver med wasabimajones og osakaketsjup på direkten. «Tørr og sprø, med en litt besk bismak, er dommen etter å ha overvunnet fordommer og smakt på melorm», rapporterte Aftenposten.
Et søk i avisarkivbasen Retriever viser at det er blitt en årlig foreteelse, og har vært det lenge – oppskriftene er litt forskjellige fra år til år, men overskriftene nesten identiske: «I fremtiden kommer alle til å spise insekter». Så godt som samtlige forsøksvis seriøse omtaler motiverer det spektakulære og avskyelige med en referanse til verdens økende befolkning, og til en FN-rapport som sier at vi må bruke mer insekter.
Heldigvis er det bare tullball, en avisklegg, en avlegger av fortellingen om at vi i fremtiden vil spise piller, slik romfarerne gjør. Den maten er tilgjengelig, og har vært det i mange tiår. Men vi spiser fortsatt mat. Felles for alle historiene om insektenes kommen på middagsbordet, er forholdet mellom journalister og de som faktisk spiser denne maten.
Les resten av saken i Dagens Næringsliv D2. Foto: Camilla Jenssen
andreasviestad.no 