For tjue år siden fant en bonde på Gotland en merkelig svart kule på skogbunnen, og det viste seg å være en edeltrøffel, den svartbrune sommertrøffelen. Etter det har trøffel blitt en viktig næring på øya, og ikke minst noe de har blitt berømte for. Hvorfor skulle de ikke finnes her til lands?
Jeg ble med trøffelforsker Anne Molia på trøffeljakt i Telemark høsten 2013. På oppdrag fra Naturhistorisk museum og Artsdatabanken har Anne sammen med et følge på sju mennesker og seks hunder reist rundt i Sør-Norge på jakt etter de edle underjordiske soppvekstene. Året før hadde de for første gang funnet noen små, rynketrøfler, «gul kratertrøffel» er forslaget til norsk navn. Senere har de funnet flere nye typer løpekuler, og en tuber maculatum.
Ingen ingrediens har rykte på seg for å være mer snobbete enn trøffelen. Kanskje ikke så rart. Trøfler smaker svært lite, det handler om lukt. Og de kan være helt latterlig kostbare. De dyreste trøflene, de hvite trøflene fra Piemonte, kan koste over 100000 kroner kiloet. (Rekorden er 1,5 millioner kroner for en halvannenkilos hvit giganttrøffel.) Men det er ikke mye snobbete ved en matbit man har byttet til seg fra en hund, mot et stykke tørka okselever, eller en bit med Frolic.
Vi har hell med oss, og etter en times tid i skogen har hundene funnet et tjuetalls trøfler.
Les hele saken og noen trøffelvennlige oppskrifter i Dagbladet Magasinet.
Foto: Mette Randem
andreasviestad.no 